Organisering av særskilt språkopplæring i vgo

Det er flere årsaker til at noen velger denne modellen. Det som oftest framheves av skolene som gjør det, er at modellen er hensiktsmessig fordi elevene som får ekstratimer ikke mister noe av den andre undervisningen. I tillegg er det ofte enkelt timeplanmessig å organisere et slikt tilbud. Det er imidlertid helt avgjørende hvordan timene legges. Legges timene svært tidlig eller svært sent på dagen, viser erfaringene at mange faller fra.

I rundskrivet Udir-1-2014 Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur slås det fast at «Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag.»
NAFO foretok i april 2010 en oppsummering av hvordan en del av de videregående skolene vi samarbeider med organiserte forsterket norskopplæring. Det som ble sagt om omdisponering ser ut til å være representativt for de videregående skolene i landet på det tidspunktet. Hovedinntrykket var at skolene opplevde det vanskelig å benytte seg av denne ordningen. De minoritetsspråklige elevene, som alle andre, har som oftest ikke en kompetanse som gjør at de kan tas ut av andre fag for eksempel for å øke timetallet i norsk. Særlig er det vanskelig å ta elever ut av fag med få uketimer. Det er likevel en del som har valgt å omdisponere med stort hell. På Åssiden videregående skole begynte en for eksempel å gi særskilt språkopplæring i programfagtimer på yrkesfag, og det viste seg at organiseringsmodellen fikk flere elever til å delta i den særskilte norskopplæringen. Ved en slik omdisponering kreves det tilstedeværelse i timene som i andre fag.

I rundskrivet Udir-1-2014 Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur står følgende under punkt 3.3: «Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.» En forutsetning for å kunne gi slik styrking er at elevene har «mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet, en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette samt forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen.»
Mange skoler bruker denne muligheten, men langt fra alle gir tilbud om særskilt språkopplæring i så mye som 280 timer. Mange framhever at dette er en vellykket måte å styrke språkopplæringen på. Elevene kan forholde seg til færre fag, og tiden de ellers ville blitt brukt på disse, kan brukes på norsk og eventuelt engelsk i tillegg. Ved en slik omdisponering kreves det tilstedeværelse i timene som i andre fag.

Elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene kan melde seg opp som privatister i sitt morsmål. De kan da fritas for undervisning i 2. fremmedspråk, og timene som frigis kan brukes f. eks til særskilt språkopplæring. Dette blir ikke obligatorisk undervisning, og det registreres ikke fravær i disse timene. Det har lang tradisjon i skolen å skaffe rom for mer norskopplæring på denne måten, men det har vist seg at ikke alle møter til undervisning når den framstår som frivillig. Erfaringene viser også at et fritak for 2. fremmedspråk kan føre til økt fravær i andre fag, særlig dersom det oppstår såkalte hull i timeplanen. Likevel er dette en vanlig organisasjonsmodell, og mange skoler synes den er hensiktsmessig da den, som den forrige modellen, får ned mengden lærestoff. I stedet for å lære et nytt språk, frigjøres det altså tid til særskilt språkopplæring. For tiden kan man gå opp som privatist i 39 språk.