Kartlegging i barnehagen

Barnehagen er en viktig arena for å oppdage barn som trenger ekstra støtte til språkutvikling eller barn som har språkvansker. Barnehagelærere har en viktig oppgave i å følge med på barnas språkutvikling, og må derfor observere og vurdere barnas språkutvikling for å kunne legge til rette for læring og aktiviteter tilpasset barnets behov. Det er spesielle utfordringer knyttet til å kartlegge barns språk når barnet har et annet morsmål enn norsk. De fleste kartleggingsverktøy som brukes i norske barnehager i dag er utviklet for barn som har norsk som morsmål. Det er derfor viktig at de som skal kartlegge, har kunnskap og innsikt i flerspråklige barns språkutvikling, morsmålets betydning og andrespråkslæring.
På disse sidene finner du aktuelt fagstoff og ressurser som omhandler dokumentasjon og kartlegging av minoritetsspråklige barns språk. Du finner også eksempler hvordan man kan kartlegge barnehagens språkmiljø.

Språkløyper- kartlegging av flerspråklige barns språkkompetanse

I fagfilmen fra språkløyper viser Irmelin Kjelaas hvordan vi må kartlegge barnas samlede språkkompetanse på en helhetlig måte. Hvordan kan vi best finne ut hvordan det står til med flerspråklige barns språkutvikling? Hva er det viktig å kartlegge og hvordan bør vi gjøre det?

Språkløyper- fagfilm om kartlegging av flerspråklige barns språkkompetanse

Samtaleguide om barnets morsmål, et verktøy til bruk i foreldresamtaler

Samtaleguiden er ment brukt når pedagogen ser at et flerspråklig barns språkutvikling ikke er helt som forventet, og pedagogen derfor har behov for mer kunnskap om barnets morsmålsutvikling.

Guiden peker på to hovedtema som det er ønskelig å få mer informasjon om. Det ene handler om barnets pedagogiske behov, altså hvordan barnehagen best mulig kan støtte og inspirere barn til å være språklig aktive. Det andre handler om vurderingen av barnets samlede språkkompetanse og språkutvikling. Dersom pedagogen ser at det er grunn til bekymring for barnets språkutvikling, er det først og fremst viktig å prøve ut en tilrettelegging som kan støtte barnets forståelse, bruk og utvikling av språket. Foreldrene kan gi informasjon om barnets erfaringer og ferdigheter knyttet til hjemmet og morsmålet. Dette kan barnehagen benytte og bygge videre på i det pedagogiske arbeidet. En god samtale med utgangspunkt i foreldres kunnskaper om barnet, kan også danne grunnlag for et godt foreldresamarbeid om barnets språk, både på norsk og morsmål (Utdanningsdirektoratet 2016).

Samtaleguiden er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Espen Egeberg, Statped. Deler av skjemaet bygger på en samtaleguide laget av Språksenter for barnehagene i Bærum kommune.

Les mer og last ned samtaleguiden og samtaleskjema «Barnets morsmÃ¥l».

Veileder: Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat

sprakveileder_forsideDette er en veileder fra Utdanningsdirektoratet om: Språkstimulering, Dokumentasjon og vurdering av språk og Språktilegnelse.
Veilederen inneholder mange eksempler på hvordan alle som arbeider i barnehagen, kan bruke språket aktivt i ulike hverdagssituasjoner sammen med barna og invitere dem til å bruke språket selv. Den omhandler også barns språktilegnelse og viser hvordan personalet kan dokumentere, observere og vurdere språkmiljøet og språket til enkeltbarn som grunnlag for å skape et godt språkmiljø og gi tilpasset språkstimulering til alle.

Last ned veilederen «Mye mer enn bare prat».

Rapport: Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager

Bokkasser Førresfjorden bhg
Departementet nedsatte i 2010 et ekspertutvalg for å vurdere verktøy som brukes til å kartlegge språk hos majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn, samt for barn med nedsatt funksjonsevne.

Utvalget vurderte åtte ulike kartleggingsverktøy som brukes i barnehagene og omtales i rapporten, Vurdering av kartleggingsverktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager (Kunnskapsdepartementet 2010/2011).

Når det gjelder hvordan verktøyene er egnet til bruk overfor minoritetsspråklige barn, vurderte utvalgets flertall dette slik: Når det gjelder mandatets formulering om å vurdere verktøyene i forhold til barn med majoritets- og minoritetsbakgrunn, fremgikk det at utvalget vurderte Lær meg norsk før skolestart som egnet til å kartlegge barn med minoritetsspråklig bakgrunn, og at SATS kan være egnet som supplement til barnehagens observasjon av to-treårige minoritetsspråklige barn, for å vurdere deres språkforståelse og begynnende talespråksutvikling på norsk (Kunnskapsdepartementet 2010/2011, s.242-243). Les rapporten her.

Kartlegging av språkmiljøene i barnehagen

Jente på huskeBydel Stovner i Oslo kommune har utviklet et kartleggingsverktøy som fokuserer både på hvordan personalet støtter barns språklige utvikling og på hvordan personalet kan observere enkeltbarn. Kartleggingsverktøyet er utviklet med tanke på å gi personalet mulighet til å se på egen praksis, dele erfaringer og lære av hverandre.

Verktøyet er delt i to, Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling.

Les mer og last ned verktøyet om «Kartlegging av sprÃ¥kmiljø og kartlegging av sprÃ¥kutvikling».

Debatt om kartlegging i barnehagen

Kartlegging i barnehagen har vært et mye debattert tema de siste årene. Debatten startet for alvor i 2009 med «Barnehageoppropet» mot Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen. I meldingen ble det foreslått å innføre krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging ved treårsalder (Meld.St.41:98). Fagpersoner innenfor og utenfor barnehagefaglige miljøer har siden deltatt aktivt i debatten med argumenter både for og imot kartlegging. Enkelte stemmer har tatt til orde for å nyansere, og mener at fokuset bør være på å sikre at det pedagogiske personalet i barnehagen har kompetanse som gjør den enkelte i stand til å vite når og hvordan kartlegge, og hvilke verktøy som er egnet til enhver tid.

Tidsskriftet Barnehagefolk hadde kartlegging som tema i 2010/2-utgaven, Å være ny. NAFO har fått tillatelse til å gjengi artiklene her: