Regjeringens integreringsstrategi

I regjeringens integreringsstrategi fremheves utdanning som et viktig redskap for god integrering, deltakelse i arbeidsliv og hindring av utenforskap.

I lanseringen av integreringsstrategien 29.10.18 opprettholder regjeringen flere av punktene som kom fram av statsbudsjettet. Regjerningen anser norskopplæring og utdanning som redskaper for god integrering, deltakelse i arbeidsliv og hindring av utenforskap. Etter en innledning av statsministeren om viktigheten av god integrering gjorde kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner rede for hovedpunktene i regjeringens integreringsstrategi.

Deltakelse og tidlig innsats

Det er en utfordring at noen innvandrergrupper faller utenfor i arbeidslivet, og særlig er andelen sysselsatte blant enkelte innvandrerkvinner lav. Regjeringen har tro på at denne situasjonen kan endres gjennom flere utdanningsrettede tiltak. Jan Tore Sanner poengterte betydningen av å begynne innsatsen tidlig. Regjeringen mener vi nå har god erfaring med økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagen som følge av gratis kjernetid. Derfor ønsker de å utvide tilbudet slik at det også omfatter toåringer.

Satser på kombinasjonsklasser

Frafallsprosenten blant unge som kommer sent i skoleløpet er høy, og som et tiltak for å få ned frafallet ønsker regjeringen å bidra til å øke antallet såkalte kombinasjonsklasser, hvor unge i videregåendealder får grunnskoleopplæring på en videregående skole. En lovendring i 2017 åpnet for at ungdom i alderen 16–24 år som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, kan få mer grunnskoleopplæring i fylkeskommunal regi. Mange steder i landet samarbeider kommuner og fylkeskommuner, og utvikler modeller der også unge som har kort botid og ikke rett til videregående opplæring får et tilbud i kombinasjonsklasser. Les mer om kombinasjonsklassene.

Mer formell utdanning i introduksjonsprogrammet

Jan Tore Sanner snakket også om en nødvendig reformasjon av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Blant annet ønsker regjeringen mer formell utdanning inn i introduksjonsprogrammet. Dette betyr blant annet et utvidet tilbud om grunnskole for voksne. Regjeringen ønsker at flere innvandrere skal ta fagbrev slik at de har en formell kompetanse som etterspørres i norsk arbeidsliv. Derfor skal introduksjonsprogrammene i framtiden inneholde flere elementer av formell utdanning som grunnskole og kvalifiseringsfag for fagbrev.

Deltakelse i fritidsaktiviteter

Kulturminister Trine Skei Grande snakket om hverdagsintegrering og den viktige rollen blant annet lag, foreninger og frivillige har i møte med innvandrere. Et konkret tiltak som ble nevnt, var en ordning som sikrer at alle barn får delta på minst én fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi. I første omgang vil de sette i gang et prosjekt med ti kommuner som skal prøve ut ordningen.

Handlingsplan mot rasisme

«Skal vi lykkes med hverdagsintegreringen, må vi også erkjenne at mange møtes av fordommer, rasisme og diskriminering. Det er ikke holdbart», uttalte Skei Grande. Regjeringen vil derfor lage en handlingsplan for å bekjempe rasisme og diskriminering.

Les hele strategien her.