Rapport om minoritetselever i videregående
En rapport fra NOVA (OsloMet) viser at utdanningsdriv har stor betydning for å forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn i videregående opplæring.
En rapport fra NOVA (OsloMet) viser at utdanningsdriv har stor betydning for å forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn i videregående opplæring. Ved hjelp av tall fra Ungdata har NOVA-forskerne Anders Bakken og Christer Hyggen studert de 20 største innvandrergruppene i videregående opplæring i Norge. De finner store karakterforskjeller mellom gruppene, og det er også ulikt hvor mye lekser ungdommene gjør. Hvordan kan disse ulikhetene forklares?
Utdanningsdriv er viktig
Rapporten viser at ungdom fra mange av innvandrergruppene er svært motiverte for å ta utdanning, og at dette i mange tilfeller kan kompensere for lav sosioøkonomisk status og kort botid i Norge. Med få unntak bruker ungdom med innvandrerbakgrunn mer tid på skolearbeid enn majoritetselever, flere tror de vil ta høyere utdanning, og de mener at gode skoleprestasjoner øker statusen i vennemiljøet. Ungdom med foreldre fra Somalia trekkes fram som en gruppe som satser på skole og har ambisjoner om utdanning.
Landbakgrunn
Undersøkelsen viser at foreldrenes landbakgrunn har mye å si for elevenes skoleresultater. Seks av innvandrergruppene presterer på nivå med majoritetselevene (Vietnam, Tyskland, Bosnia-Hercegovina, Norden, Russland og India) og karaktergjennomsnittet til tre grupper (Iran, Sri Lanka og Litauen) ligger bare litt under landsgjennomsnittet. Fem innvandrergrupper (Kosovo, Marokko, Pakistan, Filippinene og Polen) ligger en del under gjennomsnittet.
Sosioøkonomiske forhold
Foreldrenes utdanning og tilgang til økonomiske ressurser har som kjent stor betydning for skoleprestasjoner. Når forskerne sammenlikner elever med lik sosioøkonomisk status, reduseres karakterforskjellene mellom innvandrergruppene betraktelig.
Botid har betydning
Det er stor forskjell på hvor lenge de ulike innvandrergruppene har bodd i Norge. I undersøkelsen er det ungdom fra både etablerte innvandrergrupper der de fleste er født og oppvokst i Norge og nyere innvandrergrupper som generelt har kortere botid. Hvor lenge elevene har bodd i Norge, har innvirkning på skoleprestasjonene, men det er først og fremst elever med relativt kort botid som skiller seg ut med svake resultater.
Fremdeles noen ubesvarte spørsmål
Utdanningsdriv, sosioøkonomiske forhold og botid kan forklare mye av forskjellen i resultater mellom de ulike innvandrergruppene, men ikke alt. Forskerne undersøkte også betydningen av trivsel og hvor i Norge elevene var bosatt, men fant at dette hadde lite å si for karakterforskjellene. Det er imidlertid flere forhold som ikke er undersøkt, blant annet ungdommenes språksituasjon og innvandringshistorikk.
Kilder
A. Bakken & C. Hyggen (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn? NOVA Rapport 1/18
Nina Eriksen (2018). Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn, Viten+praksis, forskningsmagasin fra Høgskolen i Oslo og Akershus
Nina Eriksen (2018). Somalisk ungdom satser på høyere utdanning, Forskning.no
Les også
Lindvig, Inger Kjersti og Saleh Mousavi (2017). Hva får minoritetsspråklige ungdommer til å fullføre videregående skole? Kap. 8 i Bunting, Mette og Geir H. Moshuus (red.) 2017. Skolesamfunnet – Kompetansekrav og ungdomsfellesskap, Cappelen Damm Akademisk.