Kompetanseutvikling og aktive skoleeiere
På NAFOs årlige samling for kommunale og fylkeskommunale skoleeiere 9. og 10. april ble en fersk sluttrapport for den store nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold presentert.
Kompetanseutvikling på det flerkulturelle feltet var et av hovedtemaene på NAFOs årlige samling for kommunale og fylkeskommunale skoleeiere 9. og 10. april 2018. Der ble blant annet en fersk sluttrapport for den store nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold presentert.
Kompetanse for mangfold
Den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold pågikk i alle fylker i perioden 2013 – 2017. Målsetningen for satsingen har vært at ansatte i barnehage og skole skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en slik måte at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet.
Deltakere i Kompetanse for mangfold
Mer enn 600 enheter har vært involvert i Kompetanse for mangfold som omfattet ansatte og ledere i barnehager, grunnskoler (barne- og ungdomstrinn), videregående skoler og voksenopplæring. Et viktig fokus var kompetanseheving av ansatte i universitet- og høgskolesektoren samtidig som de skulle gi etterutdanning og veiledning til virksomhetene.
Sluttrapport
NIFU (Nordisk institutt for forskning, innovasjon og utdanning) har evaluert satsingen, og sluttrapporten ble presentert på NAFOs skoleeiernettverk 9. april, samme dag som den ble den offentliggjort. Ifølge evalueringen er erfaringene blandede, og det er for tidlig å si noe om satsingen har ført til økt fullføring av utdanningsløpet. Evalueringen er derfor ingen effektevaluering, men en implementeringsevaluering som blant annet stilte spørsmål om hvilke organisatoriske forutsetninger som ligger til grunn for en vellykket implementering på de enkelte nivåene og for at kompetanseutvikling og bedring av praksis skal finne sted.
Hvem ble spurt?
Evalueringen baserer seg på et omfattende datamateriale med spørreundersøkelser, intervjuer og casestudier. Både ledere og ansatte i enhetene som deltok, skoleeiere, barnehagemyndighet, fylkesmenn, statlig nivå, og universitets- og høgskoleansatte har deltatt i evalueringen.
Suksesskriterier
«Aktiv eier, dedikert leder, forståelse av egne kompetansebehov, involvering av hele staben og tilstrekkelig tid til utviklingsarbeidet» blir trukket frem som viktige suksesskriterier for en vellykket implementering i den enkelte enheten. Det kreves altså et samspill av flere gunstige forhold.
Ambisiøse mål og knapp tid
Målene med 600 involverte enheter i satsingen ble nådd, men i evalueringen trekkes det frem at det store omfanget i kombinasjon med knapphet på tid, kan synes å ha gått på bekostning av kvalitet.
De ambisiøse målene med hensyn til omfang har gått på bekostning av lokal forankring og omforent situasjonsforståelse, tid til forberedelser, fordypning og ettertanke, evaluering av innsatsen og oppfølging av kunnskapstilegnelsen (NIFU 2018:8).
Representanter fra universitets- og høgskolesektoren har fremhevet sterkt at de to semestrene som var satt av for den enkelte virksomhetens deltakelse, har vært for lite tid til å få til virksomhetsbasert kompetanseutvikling.
Skoleeieres rolle
Et viktig prinsipp i Kompetanse for mangfold var at behovene for kompetanseutvikling skulle defineres lokalt og drives av enhetslederne med støtte fra eierne og universitets- og høgskolesektoren. I case-studiene gir representanter for skoleeier uttrykk for at satsingen er viktig og verdifull. Likevel er det registrert forskjeller i aktivitet og oppfølging fra skoleeiers side.
Aktive skoleeiere ble trukket fram som en av suksessfaktorene i Kompetanse for mangfold. Eiere som betrakter flerkulturell kompetanse og skoleutvikling som viktig og har klare forventninger til enhetene, kan legge til rette for at virksomhetene får satt av nok tid til å drive kompetanseutvikling også utover prosjektperioden. Disse erfaringene blir det viktig å ta med inn i framtidig kompetanseutvikling.
Ny modell for kompetanseutvikling
Fra høsten 2017 innførte Kunnskapsdepartementet en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. I stedet for store nasjonale satsinger, skal statlige midler nå kanaliseres til kommunene som selv skal «definere, prioritere og gjennomføre tiltak for kompetanseutvikling med utgangspunkt i nasjonale mål og i samarbeid med universiteter og høgskoler. På lengre sikt skal også fylkeskommunene omfattes av ordningen» (Utdanningsdirektoratet 2017).
Det er relevant å ta evalueringen av Kompetanse for mangfold med inn i arbeidet med den nye modellen for kompetanseutvikling. For at innholdet som universitet og høgskoler leverer, skal være relevant, forutsettes et tett samarbeid med skolene og lokale skoleeiere. Evalueringen av Kompetanse for mangfold viser at selv om resultatene av satsingen varierer, har universiteter og høgskoler økt sin kompetanse på det flerkulturelle feltet. Det er derfor å håpe at denne kompetansen nå etterspørres av skoler og skoleeiere. NAFO, som en del av OsloMet, bidrar gjerne inn i denne kompetanseutviklingen.
NAFOs skoleeiernettverk
NAFO leder et kommunalt og et fylkeskommunalt skoleeiernettverk. Nettverkene har årlige samlinger der alle fylkeskommuner og alle de største og mange mindre kommuner er representert. NAFOs erfaring er at skoleeiere som deltar i nettverket, viser interesse og kompetanse på det flerkulturelle feltet og har glede av å utveksle erfaringer med andre i tilsvarende stillinger.