Arbeid med skriving

Diktogloss
Diktogloss er en form for diktat hvor elevene skal gjenfortelle en tekst ved hjelp av egne ord. Læreren leser den samme teksten to ganger. Elevene skal kun lytte, eller de kan skrive stikkord, men ikke fullstendige setninger. Hver elev rekonstruerer teksten før de setter seg sammen i par og diskuterer det de har notert. I fellesskap kommer gruppen fram til en felles tekst. Målet er at teksten skal være mest mulig lik teksten de har hørt.

Skrivestafett
Læreren skriver f.eks ti setninger eller gloser tilpasset nivået til gruppa knyttet til et tema de jobber med. Skrivet henges på utsida av klasserommet. Elevene jobber sammen. Den ene skal gå ut og lese setningen eller ordet, og gå inn i klasserommet og si det til den andre, som skal skrive det korrekt. Den som leser kan korrigere, men får ikke hjelpe til med skrivinga. Etter fem setninger bytter de roller.

Tenkeskriving
Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Noen andrespråksinnlærere kan bli for opptatt av rettskriving, men det er viktig å skrive for å utforske og prøve ut tanker og få fram idéer.
Eksempler på øvelser:
– Skriv ned alle tanker du får til et bilde/ musikk/ en tekst
– Skriv uten å stoppe i tre minutter (tiden tilpasses)
– Skriv logg til læreren etter en arbeidsøkt. Her kan elever få fortalt hva de strever med eller mestrer, som ellers ikke kommer fram.

Seksfelter
«Seksfelter» er et skjema som kan brukes for å jobbe med tekststruktur, mens man samtidig repeterer vokabular. Målet med oppgaven er å skrive seks avsnitt i en faktatekst. Læreren velger et tema som klassen har jobbet med, og elevene foreslår ord knyttet til temaet. Læreren fungerer som sekretær og noterer alle stikkordene etter hvert som elevene kommer på noe. Elevene skal selv diskutere hvilke ord som hører sammen i ulike avsnitt, hva som bør komme i første avsnitt og hva som hører hjemme i siste. Læreren sorterer så ordene på smartboard/tavla i seks ruter. Deretter skriver elevene en faktatekst med seks avsnitt, enten i plenum eller individuelt.

Emnesetning i avsnitt
Etter at klassen har lest en felles tekst, eller læreren har lest en tekst høyt, setter elevene seg sammen to og to. Læreren spør klassen hva hvert avsnitt handler om. Elevene snakker om hvordan innholdet i avsnittet kan uttrykkes med ett ord eller en setning, og skriver svaret med for eksempel tusj på laminert ark (da er det enkelt å pusse bort). Elevene får begrenset med tid, for eksempel ett minutt. Etter at alle har presentert sitt bidrag i klassen, skriver læreren opp det ordet eller setningen som man har blitt enige om passer for å beskrive innholdet i avsnittet. Dette kan gjøres med hvert avsnitt i hele teksten.

Refleksjons post-it
La elevene reflektere over egen språklæring på en enkel måte ved hjelp av post-it-lapper på slutten av timen. Det kan for eksempel gjøres ved å skrive fire setningsstartere på tavla som elevene skal fullføre på sine post-it-lapper.
bredtavle